(Dette innlegget har tidligere vært publisert i Altaavisen, som undertegnede drev inntil nylig. Jeg synes imidlertid stemningsrapporten fortjener en plass her på bloggen også.)
Dette er første gang jeg skriver en stemningsrapport fra en festival, og hva var da muligheten for at jeg skulle få oppleve en av de mest fantastiske helgene i mitt liv? Sørøyrocken 2012 var stedet for ikke bare for de store musikkopplevelsene, men også en stemning blant folk som best kan karakteriseres som at den savner sidestykke i norsk etterkrigshistorie.

PENT PAR: Petter Carlsen og Unni Wilhelmsen er fine å se på sammen på scenen, og musikken står i stil.
Jeg må først få lov til å presisere at jeg ikke er noen musikkanmelder, og at denne stemningsrapporten er basert på nettopp de gode opplevelsene og stemningen som Sørøyrocken ga meg i sommerferien (slutten av juli) i år.

NYE VENNER: På en god festival blir man fortløpende kjent med nye folk. Her er undertegnede og Cecilie Gjennestad, som fikk impulsjobb som stuntreporter for AltaTV under festivalen.
Allerede før jeg ankom Sørøya, forøvrig for første gang i mitt liv, forsto jeg at denne helga kom til å bli spesiell. Fjellformasjonene som jeg kunne skimte i horisonten da jeg kom med hurtigbåten som gikk direkte fra Alta på fredagen var ulikt det jeg er vant til å se som Finnmarking. Om ikke hadde visst hvor jeg var, så hadde jeg tippet at Skottland var neste stopp!

FORNØYD: Festivalsjef Ken Arne Brox fikk også tid til å kose seg med god musikk under Sørøyrocken 2012.
På kaia stod festivalsjef Ken Arne Brox å ønsket alle velkommen. Jeg hørte forøvrig at folket reagerte på hvordan han hadde tid til å «være overalt hele tiden» denne helgen, og det var han virkelig. Alle skulle ha det bra på Sørøyrocken denne helgen, og det hadde de. Med unntak av Bøbben kanskje, fra bandet «Bøbben og Yogi», men det var selvforskyldt og vies ikke videre spalteplass i Altaavisen. Det har andre medier tatt seg fint av.
Tørrfiskloftet på Sørvær var stedet for festivalen, som altså fant sted innendørs. Det kan mildt sagt kalles en suksessoppskrift, og personlig håper jeg dette lokalet vil brukes som hjemmebanen for Sørøyrocken i evig tid fremover. Et herlig intimt lokale, som var rigget opp på en måte som gjorde at både familiefolk med barn og de som var der for en fest fikk akkurat den opplevelsen de var ute etter. Totalt var omlag 1.200 mennesker innom Sørøyrocken denne helgen, langt flere enn det man hadde turt å håpe på i forkant.

TØRRFISKLOFTET: Emil Hagerupsen Bergmo (min bror) poserer utenfor festivallokalet.

TOK AV: Mats Devik og Cazadores tok bokstavelig talt av. Det gjorde publikum også!
Vi fikk servert musikalske godbiter på rekke og rad. Violet Road, Cazadores, og Rolffa løftet virkelig taket. FirstImpression spilte sin siste konsert sammen, og kanskje sin aller beste? Petter Carlsen og Unni Wilhelmsen leverte så vakre toner, at publikum satt bergtatt. Og man må nevne Paal Flaata, Damage Inc, Ivvar, Moillrock, og ikke minst The Killers Cover Band for stemningsettende bidrag. Og da har jeg nevnt alle, for så bra var Sørøyrocken 2012.
Hva var min favorittkonsert under festivalen? Jeg synes faktisk «All Star Bandet» som spilte istedenfor «Bøbben og Yogi» bestående av Ivvar, et par av gutta fra Violet Road, og Unni Wilhelmsen i alle fall burde få terningkast seks for en impulsiv og herlig opptreden som de gjorde på dugnad.
Man kunne selvfølgelig skrevet mye mer om helgen, om alle de nye vennene man fikk, og om artister som gjorde liveopptredener av en annen verden. Men som mange av de som så hele festivalen live på AltaTV.no har presisert i etterkant, man burde nok være til neste år for å virkelig skjønne for et ekstremt bra arrangement Sørøyrocken 2012 var. Og det anbefaler jeg virkelig at du er. Reinsdyrkebaben som ble servert av Nils Mikkelsen Sara i lavvo utenfor Tørrfiskloftet er forresten grunn nok til turen alene, det må sies. Jeg blir sulten bare av å skrive om det..
Hvordan kunne en festival være så bra både musikalsk og stemningsmessig, hele veien? Jeg tror i alle fall stemningen og kjemien på Tørrfiskloftet fikk fram det beste i alle som var der – også artistene. Frivillige som stod på og smilte fra øre til øre hele tiden, og en ledelse som hadde gjort et særdeles grundig forarbeid for å gjøre festivalen til en suksess er nok også solide deler av fasiten.
KONKLUSJON: Sørøyrocken 2012 var en braksuksess, og jeg skal i alle fall tilbake i 2013, 2014, 2015, 2016, osv.
Flere bilder fra Sørøyrocken 2012:

VIOLET ROAD: Mange mener de er Norges beste liveband. Jeg skjønner hvorfor..

DEN YNGRE GARDE: Her ser vi dokumentasjonen på at kidsa koset seg.

PÅ DUGNAD: Et par av gutta fra Violet Road stilte gledelig opp på dugnad da Bøbben og Yogi ikke kunne spille.

SISTE KONSERT: Gøril Nilsen og FirstImpression spilte sin siste konsert sammen, og kanskje sin aller beste?

SMILENE SATT LØST: Her ser vi noen av de fantastiske frivillige som smilte fra øre til øre.

MATPAUSE: Et bilde sier mer enn tusen ord. Reinsdyrkebab i verdensklasse!