”Skal du komme hjem til Alta å starte en gratis lokalavis? Er du gal? Det kommer aldri til å gå bra, det er bedre at du bare blir i Oslo om det er derfor du har tenkt til å flytte hjem!

ALTAAVISEN ANNO 2012: Fra venstre: Jonas Broman, Ludvig Andersen, Tommy Andrè Nilsen, Kyrre Wisløff, Janai. O. Amundsen, Marius Hagerup Bergmo, Jan Arild Sørnes og Sten Tony Hansen (Foto: Freddy Eilertsen)

Altaavisen-gründer Marius Hagerup Bergmo forteller sin historie om Altaavisen, med egne ord. På to år har selskapet Avisdrift Alta gått fra å være en kjøkkenbenksbedrift, til å bli et mediehus med to kontorer i Alta sentrum.

TEKST: MARIUS HAGERUP BERGMO
ARTIKKELEN VAR PÅ TRYKK I ALTAAVISEN UTGAVE 3 – 2012 (16.02.2012)

Når denne avisen blir gitt ut så er det ganske eksakt to år siden Altaavisens første utgave så dagens lys. Her følger en liten oppsummering av «eventyret Avisdrift Alta» så langt.

KORT OPPSTARTSPROSESS
I planleggingsfasen av Altaavisen bodde jeg i Oslo, og hadde jobbet der i mediebransjen i en 7 års tid. Primært med oppstarter av nye prosjekter, og medieprodukter i utfordrerposisjon. For magasinet Gründer, Startsiden.no sin nettavis ABC Nyheter, lokale satsinger på Nettavisen.no, samt konsulentarbeid fra eget selskap for mediebedrifter. Men å starte en egen avis var nytt terreng.

I midten av desember 2009 ble det holdt et møte mellom undertegnede og avisgründer Dag Rognlien Stenberg på en kafè på Oslo City. Dag hadde allerede startet Askeravisen, som han hadde tilbudt meg å være med på et halvt år i forkant. Jeg hadde takket pent nei til «Askerprosjektet» tidligere, som plutselig nå omfattet to ukeaviser. Bærumsavisen hadde nemlig blitt etablert et par måneder senere, og medieselskapet til Dag Rognlien Stenberg og Lars Løseth hadde på dette tidspunktet 14 ansatte.

Tallene ble gjennomgått, en idè om å skape en lignende gratisavis på min egen hjemplass – men med min egen vri på redaksjonelt fokus av mer tidløs karakter – ble kjapt skapt.

– Første utgivelse skjer i midten av februar, og vi kommer til å gå solid i pluss!

Dette konstaterte jeg ganske selvsikkert allerede på dette møtet, til tross for at jeg aldri hadde laget avis på trykk før, og dette i praksis betydde at jeg kun hadde januar og en uke av februar på å sikre at viktige annonsører ble med på å finansiere prosjektet.

Vi gikk ikke i pluss på første utgave, og heller ikke første driftsår i 2010. Men vi gikk rundt, og et grunnlag ble lagt.

KJØKKENBENKSBEDRIFTEN
Oppstartkapital var det knapt med, og etter 8 måneders positive tilbakemeldinger fra kontaktperson i Innovasjon Norge ble det konstatert at de ikke ville hjelpe oss med så mye som en krone. Dermed var det ikke bare å leie kontor og ansette folk da Altaavisen ble startet opp.

Gode og medgjørlige frilansere ble løsningen, og jeg selv kunne ikke ta ut noe særlig lønn det første halvåret. Ettersom jeg enda hadde boligutgifter med leilighet i Oslo, ble gutterommet hos mine foreldre på Thomasbakken redningen for å komme nordover, og kjøkkenbenken til min bestekompis i Gakori ble kontorløsningen. En mini-pc til litt over tusenlappen var arbeidsverktøyet, sammen med telefonen.

– Alt er mulig i den moderne tidsalder vi lever i! Dette hevdet jeg med stor tro, og nettopp denne visualiseringen gjorde nok at Altaavisen kom helskinnet igjennom første driftsår med 22 utgivelser i 2010.

Potet som jeg var, så var jeg både daglig leder, redaktør, og salgssjef helt fram til halvveis i 2011. Å kunne delegere slikt ansvar videre var både en utfordring i forhold til å finne riktige personer, og få den økonomiske kabalen til å gå opp.

ER DU GAL?
Mine foreldre er en viktig del av livet mitt, sammen med mine barn og forøvrig resten av familien og mine beste venner. Til tross for dette er det noen ganger du må la rådene til dine aller nærmeste gå inn det ene øret, ut det andre, og videre ut vinduet.

– Skal du komme hjem til Alta å starte en gratis lokalavis? Er du gal? Det kommer aldri til å gå bra, det er bedre at du bare blir i Oslo om det er derfor du har tenkt til å flytte hjem!

Ordene tilhører min mor. Samme kvinne som to måneder etter første utgivelse uttalte:

– Hvis du tenker å gi opp Altaavisen nå Marius, så er du en idiot! Alle liker avisen, så nå må du stå på. Det er bare feiginger som gir seg.

Så takk mamma for at du alltid sier det du mener – men aldri er helt låst i forhold til å se ting fra ulike vinkler. Og ja, dette måtte på trykk. Det er mediehistorie nå.

POSITIV DRIVKRAFT
Jeg jobbet mye det første året med Altaavisen. Nærmest umenneskelig mye, og det ble lite tid til andre ting. Da var det ikke bare godt med støtte fra mine nærmeste, men også fra alle dere som ikke kjenner meg – og som kom med hundretalls positive tilbakemeldinger.

For etter at første utgave av Altaavisen kom ut torsdag 18. februar 2010, så strømmet det på med tilbakemeldinger. Alle timene som ble lagt ned føltes ikke som noe man gjorde for seg selv. Det var så mange gladmeldinger fra folk i Alta vedrørende avisen vår, at jeg følte at jeg ikke kunne svikte leserne våre. Vi hadde blitt omfavnet som et medieprodukt folket virkelig ville ha – så det var umulig å gi opp.

KONTORBEDRIFTEN
Etter et halvt år med drift så jeg konturene av at det er mulig skape arbeidsplasser på en reklamefinansiert gratisavis. Så vi flyttet inn på et kontor på Parksenteret, der vi hadde plass til tre mann. Det vil si vi ansatte to annonsekonsulenter, samt at fotograf Sten Tony Hansen har vært innom oss ukentlig helt siden oppstarten.

Jentene som fikk ansvaret for det lokale annonsesalget gjorde det strålende for oss, og jeg merket at det ble lettere å lage en god avis når jeg slapp å løpe rundt i annonsemøter selv. Vi tok nye rekorder på antall annonsører, og kunne gi ut en stadig tykkere variant av Altaavisen.

Ting så bra ut, helt til Trine Lise valgte å flytte tilbake til Akershus, mens Ann-Wibeke plutselig hadde fått det hun omtalte som drømmejobben hos en trofast annonsør – nemlig som bilselger hos Brødrene Andersen. Begge de dyktige annonsekonsulentene forsvant ut av bedriften, og tilfeldighetene ville det slik at dette skulle skje samtidig. Jeg var takknemlig for bidragene deres til Altaavisens positive utvikling, og de etterlot seg en stor lokal kundeportefølje. Ulempen var bare at begge sluttet på samme tid, så da satt jeg plutselig mutters alene etter påsken i 2011.

Det egner seg egentlig ikke på trykk, men jeg sier det som det var akkurat da:
– Faen, hva gjør vi nå!?

EN STRØM AV DYKTIGE MENNESKER
Jeg trengte heldigvis ikke bekymre meg lenge for den videre utviklingen av bedriften. Plutselig «tok det av» når vi utlyste ledige stillinger i forhold til interessante jobbsøkere.

Janai Ojala Amundsen ble redaktør i mai etter å ha skilt seg ut som den mest offensive søkeren, og omtrent samtidig startet Jan Arild Sørnes som en særdeles vellykket annonsekonsulent. Tommy Andrè Nilsen kom etterhvert til som fast grafiker på huset.

På toppen av det hele meldte Kyrre Wisløff fra Finnmark Dagblad sin interesse – etter nærmere 20 år i dagsavisen. Så dermed hadde vi Altas mest erfarne mann fra lokalt annonsesalg som salgssjef. Og Sten Tony Hansen begynte i tillegg å jobbe for oss mer og mer, og ble etterhvert fast journalist og fotograf – i forhold til å kun ha jobbet 1-2 dager i uken, tidligere.

Et godt og hyggelig arbeidsmiljø var skapt, og det slo meg plutselig at jeg som bedriftsleder nesten var yngstemann. Med mine 30 år på baken, så er det kun Sten Tony som er yngre. Jeg fant det ikke utfordrende, men en smule morsomt å tenke på.

Å TØRRE Å GI FRA SEG ANSVAR
Om jeg skal gi et tips til andre gründere som ønsker å bygge en bedrift til å vokse mest mulig på kort tid, så må det være å tørre å delegere ansvar. Selv har jeg ingen problemer med å se at Janai er en bedre redaktør enn jeg selv var, og Kyrre er en bedre salgssjef for avisen. Dette gir meg mer frihet i forhold til å utvikle bedriften videre.

Jeg har sett flere eksempler på bedrifter der gründerne ikke bare er hjertet i bedriften, men der bedriften ikke kan gå rundt om de ikke er til stede. Det er ikke sunn forretningsdrift, og heller ikke sunt for helsa.

VIDERE EKSPANSJON
Avisdrift Alta er mer enn bare Altaavisen. Per dags dato har vi også tre heltidsansatte som jobber med annonsesalget for Norges største auksjons-nettside, QXL.no, og kontoret der Altaavisen holdt til tidligere er nå «QXL-land». Altaavisen har flyttet til et større lokale i 3. etasje på Vonheimbygget, så bedriften har nå to kontorer og satsingsområder i Alta.

Som gründer av en mediebedrift har drivkraften hele tiden vært å skape arbeidsplasser innen media øverst i nord, og jeg er faktisk stolt av å konstatere at det per februar 2012 er 10 personer engasjert til daglig i driften vår. Avisdrift Alta er drevet med høy takhøyde internt, og våre ansatte har mye frihet under ansvar. Jeg tror alle ansatte føler eierskap til det vi driver med, og at dette er en potensiell suksessformel.

Altaavisen og Avisdrift Alta har nå drevet i 2 års tid. Det er for tidlig å si at vi er en suksess, men jeg vil uansett publisere en liten liste over de jeg kan takke for at vi er her vi er i februar 2012:
- Fotograf og journalist Sten Tony Hansen, som tok kontakt da han leste om at jeg skulle starte avis i en artikkel i Altaposten i starten av 2010. Tony er en del av grunnmuren i Altaavisens historie, og jeg er glad for å se han på kontoret til daglig i 2012.
- Min gode venn, Dag Inge Nilsen. Du har vært en støtte siden jeg lånte kjøkkenet ditt i oppstarten.
- Frilanser Steffan Kristoffersen, som skrev alt som var av hovedsaker for Altaavisen første driftsår.
- Tidligere medeier, og initiativtaker Dag Rognlien Stenberg. Jeg er glad vi tok den kaffekoppen i desember 2009.
- Medeier og styreleder Lars Løseth. Vi eier 50% av Avisdrift Alta hver per dags dato, og det er ekstremt godt å ha med en oppegående medeier/investor som engasjerer seg aktivt i forhold til valg som taes i driften.
- De første annonsekonsulentene jeg hadde på heltid: Trine Lise Bergmo Pedersen, og Ann-Wibeke Porsanger. Fantastiske resultater i en oppstartfase! Dere la en viktig grunnmur for oss.
- Alle annonsører som har gjort dette mulig, og som fortsatt gjør det! 
- Min familie, som alltid støtter meg i tykt og tynt. Selv når de er uenige i valgene mine.
- Det utrolige salgsteamet vi har lokalt i dag med Kyrre Wisløff og Jan Arild Sørnes.
- Redaktør Janai Ojala Amundsen. Jeg ble nysgjerrig på jobbintervjuet når du viste meg at du tidligere har skrevet filmanmeldelse for Altaposten der du ga terningkast 6 til en ukjent dansefilm fordi du nærmest tok til tårene i kinosalen, og måtte «inn på teppet» hos redaktør Rolf Edmund Lund for å forklare hvorfor du så gull der andre så gråstein. Jeg liker folk som tør gå mot strømmen.
- Grafikerne Leif Ketil Solberg og Tommy Andrè Nilsen. Dere har hjulpet oss siden starten med å utforme et fantastisk produkt og virkelig flotte annonser til annonsørene.
- Puskas, som skriver særdeles interessante musikkinnlegg for oss i hver utgivelse. Du er et kupp for Altaavisen!
- De solide samarbeidspartnerne på trykk og distribusjon. Nr1 Trykk Tromsø og Posten Norge har aldri skuffet oss, og har bidratt sterkt til profesjonell drift allerede da jeg drev fra kjøkkenbenken.
- SIST MEN IKKE MINST: Dere lesere! Det at dere leser oss, er det som til syvende og sist får hjulene til å gå rundt for Altaavisen!